På tide med cellerens

I dag skulle jeg startet med cellegift, eller cellerens som jeg kommer til å kalle det. Men noen utfordringer dukket opp.
Ordet gift er et negativt ladet ord, hvis jeg skal se for meg at jeg får gift sprøytet inn i årene mine føler jeg umiddelbart motstand. Hvem vil vel ha gift inn i kroppen sin? Så jeg har vært nødt til å finne et annet ord, og det beste jeg har kommet opp med er cellerens. Men som jeg innledet med, i går kveld fikk jeg telefon fra UNN om at behandlingen i dag måtte avlyses, rett og slett fordi jeg har så lavt nivå av hvite blodlegemer i kroppen min. Det bidrar til lavere immunforsvar, noe som kan føre til økt risiko for sykdom ved tilførsel av cellerens. Jeg ble innkalt til møte med legen i dag, og hun hadde også konferert hematolog. Legen sa at hun ikke forstod hvorfor jeg hadde så lavt nivå av hvite blodlegemer, eller leukocytter som det også kalles. Jeg hadde 1,3, mot normalt 3,3 – 11. Hun spurte om jeg brukte noe naturmiddel eller alternative medisiner, og jeg drikker Chaga, noe jeg for øvrig har spurt legene om jeg kan drikke. Chaga er en sopp som vokser på trær, den har mye antioksidanter og hevdes å fjerne kreftsvulster. Jeg har gitt legene info om Chaga og jeg skjønner at de ikke kan kjenne til alle naturpreparater, derfor hadde jeg ikke tenkt å drikke det mens jeg fikk cellerens. Men legen mente at det kan være dette produktet som bidro til de lave verdiene, at jeg kanskje var allergisk for noen av ingrediensene i denne teen.

En telefon til Norges største nettsted om urter, «Urtekilden», som visstnok skal ha mye kunnskaper om Chagaens virkestoffer, bekreftet det jeg trodde, at drikken egentlig skal øke de hvite blodlegemene da den inneholder kraftige antioksidanter. Men troverdigheten til personen jeg snakket med minket betraktelig da han i neste åndedrag spør om jeg virkelig vil ta i mot cellegift, da dette ikke virker i følge ham. I stedet for ramser han opp andre naturpreparater som han sikkert kunne tenke seg å selge meg. Jeg valgte å gi veldig tydelig beskjed, jeg gambler ikke med livet mitt. Det ville vært fullstendig uaktuelt å droppe medisinsk behandling til fordel for alternativ medisin, og det rådet håper jeg virkelig at andre som er i samme situasjon som meg følger. En ting er at man kan bruke det som et supplement til legemidler, og gjerne etter avsluttet behandling, men å kutte ut konvensjonell medisin er galskap.

Men tilbake til legen min, som var veldig bekymret over at vi ikke kom i gang med cellerensbehandlingen i dag. «Jo lenger vi venter, jo mer vokser kreften din» sier hun. Jo, takk, jeg vet det, men hva kan jeg gjøre? Jeg kan jo ikke tvinge de hvite blodlegemene til å formere seg heller. Det er slik at den kreften som er igjen i kroppen min er som små riskorn, de lar seg ikke operere ut. Blodverdien er nå på 3.000 så den er gått ned fra 48.000, men den bør gå ytterligere ned. Men i stedet for å la meg overvelde av stress, frykt og sorg når legen viser sin bekymring, henter jeg frem min gode venn, tillit. Jeg har tillit til at cellerensen, når den kommer i gang skal fjerne disse riskornene, eller kreftcellene om du vil. Og heldigvis viste blodprøven jeg tok i formiddag en liten stigning i leukocytter, opp til 1,5, noe som er akkurat innenfor grensen til at man tør sette i gang behandling. Så i morgen tidlig er jeg i gang, 4,5 timer skal cellerensen ta, så her er det bare å pakke matpakke og ta med bok. Det så for øvrig koselig ut i den salen hvor alle satt og fikk behandling, alle sykepleierne var veldig hyggelige, og i dag serverte personell fra Odd Fellow kaffe og kake på venterommet.

Jeg kommer til å sette meg godt tilbake i stolen og se for meg at cellene mine renses innvendig. At alle kreftcellene får for lite oksygen og dør, mens de gode overlever behandlingen. Jeg vil visualisere hvordan kreftcellene ikke får tilførsel av blod slik at de visner hen og skilles ut med avfallsstoffene. Det høres kanskje rart ut for noen, men jeg tror at alle cellene våre kommuniserer med hjernen og at de reagerer på tankene og følelsene våre. Vi består av energi, og alt er energi, cellerensen også, derfor vil jeg ikke kalle den for gift.

En kjent japansk forsker, Dr. Masuro Emoto, har forsket på hvordan menneskelig vibrasjonsenergi som tanker og ord, påvirker den molekylære strukturen av vann. Ved hjelp av fotografering med ultrahøy hastighet oppdaget Dr. Emoto at krystaller som dannes når vannet fryses forandrer seg i henhold til de tankene og den informasjonen vannet utsettes for. Vann som ble utsatt for negative tanker utformet krystaller med usymmetriske mønstre med diffuse farger. Mens vann fra rent springvann som ble utsatt for kjærlighetsfulle ord viste fantastisk vakre, komplekse og fargerike snøflaklignende krystaller med en komplett symmetri. Så igjen, cellerensen vil få mange positive tanker fra meg.

sol-27-10-16Selv om ikke alt går på skinner hele tiden, så føler jeg meg så privilegert. Jeg har tenkt mye på i disse dagene, hvor heldig jeg er. Jeg har venner og familie rundt meg som stiller opp og viser at de bryr seg. Ja, selv fremmede mennesker stopper meg på butikken og kommer med positive oppmuntringer. Jeg har mulighet til å gå til frisør, hudpleie, massasje, ja alt som gir ekstra velvære i hverdagen. Derfor gjorde det så stort inntrykk på meg da jeg leste på Facebook om kvinnen som var alvorlig syk og som ikke hadde nær familie rundt seg, ei heller mat og penger. Jeg er så glad jeg fulgte hjertet og umiddelbart vipset henne noen kroner, i stedet for å lese kommentarene fra nettrollene som mente dette bare var svindel. Artikkelen som Nordlys fulgte opp med avkreftet det, hun hadde det tøft og var uten et nettverk som kunne bistå henne med hjelp og omsorg. Jeg håper responsen hun fikk fra de som skrev positive kommentarer og ga henne mat og penger, bidrar til en bedre hverdag for henne. Jeg synes hun var så modig som turte å be om hjelp, jeg tenker at det er noen mennesker der ute som har det virkelig tøft.

Sykdom fører jo også noe positivt med seg, det er kanskje vanskelig å se av og til. For når kan du ellers fritas for alle plikter og ansvar hvis ikke når du er alvorlig syk? Akkurat nå er det ingen som forventer noe som helst av meg. Jeg har ingen sjef som forventer at jeg skal prestere, ingen medarbeidere som ønsker å bli motivert, ingen tenåringssønn som gjerne vil ha kyllingfilet til middag hver dag. Jeg har faktisk sluppet alt ansvar for andre mennesker, jeg har kun meg selv å ta ansvar for. Tro meg, det kjennes befriende. Det er ingenting jeg MÅ gjøre, vel bortsett fra å bli frisk da, jeg kan bare konsentrere meg om å VÆRE. Være til stede hver dag, nyte dagen, ikke bekymre meg, men være glad for hver dag som går hvor jeg ikke har vondt, hvor jeg ikke er kvalm, hvor jeg klarer å være aktiv. Selv om et slikt liv i lengden kan bli ensformig så kan man velge å se på denne korte sykdomstiden i et ellers prestasjonsrettet liv, som lystbetont. Det handler også om å fylle det med aktiviteter som gir energi, ta vare på de gode øyeblikkene i hverdagen. Jeg håper jeg klarer å beholde denne innstillingen på hele reisen mot en kreftfri kropp. Takk til dere som heier på meg, kryss fingrene for første runde med cellerens i morgen!

i-dont-know

16 thoughts on “På tide med cellerens”

  1. Hei Solveig. Vi kjenner ikke hverandre men noen jeg kjenner har likt ditt innlegg og derfor har jeg värt så heldig at jeg har fått lese ett par av dine blogginnlegg. Og nå må jeg bare få skrive noen ord til deg. Det er helt fantastisk å få lese og kjenne din positivitet og din ro! Jeg er så imponert over din innstilling til situasjonen du er i akkurat nå. Jeg skulle önske at mange mange andre som opplever det du gjör nå kunne få lese din blogg. For den stråler og glöder av positivitet, tilltro, ro og kraft. Takk for dine ord. Önsker deg all lykke på din veg mot målet ditt?Hilsen fra Anita

  2. Veit ikkje om du husker meg…men vi fikk barn samtidig…desember 97..vi trilla vel gjerne ilag noen turer..bodde i Senjaveien da…ønsker deg masse lykke til..Ninni ☺

  3. Hallo Solveig!
    Jeg kjenner deg ikke, men fikk en lenke til bloggen din fra ei god venninne.
    Du har skrevet så tydelig og godt om ordets makt! Cellerens er så mye bedre enn cellegift, så det burde byttes ut på alle kreftavdelinger. Og det er så sant som du sier at de erfaringene en får gjennom alvorlig sykdom, også er verdifulle, selv om en så inderlig skulle vært frisk.
    Lykke til og husk at du skal ta vare på deg i denne perioden, og ikke resten av verden??Du høres ut som en dame som er god på å ha omsorg for alle rundt deg.
    Jeg følger deg videre, med hilsen fra Vigdis

  4. Jeg heier på deg, og du gir mange tanker til folk som stopper opp og tenker over livet. Dette skal gå bra og jeg ønsker deg masse lykke til. Sender deg masse gode energier.Klem

  5. Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger og oppmuntringer! Jeg er i fin form etter cellerensen, kjenner ingen bivirkninger, bortsett fra litt hodepine og det kan jeg godt leve med. Så jeg nyter livet og koser meg, og vit at det varmer at så mange tenker på meg. Det er også godt å vite at jeg kanskje kan hjelpe noen med min opplevelse av kreftsyksykdommen, at den ikke trenger å føles så tung men at den også kan romme mange gode, og nye opplevelser. Og det gode gamle ordtaket «Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det» kommer også til nytte. Igjen, takk for omtanken, stor klem!

  6. Lykke til videre med cellerens Solveig 🙂 Du skriver fantastisk godt og har ei positiv innstilling så dette klarer du. Stå på og lykke til videre i behandlingen 🙂 Klem til deg 🙂

Legg igjen en kommentar til Ninni Nilsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *